Litt av hvert!

I forsøk på å forklare hva holder på med og opplever for tiden velger jeg nå å benytte meg av punkt metoden, m/bilder og tekst 🙂

  • Frisørsalonger! Hope Africa Collective driver Economic Development Program hvor kvinner får 4 måneders opplæring i hvordan drive sin egen bedrift og ikke minst frisør-skills. Hope Africa bidrar også med å lage frisørsalongen ut av containere, som jentene får tildelt. Over tid betaler jentene tilbake en del av utgiftene til HAC, etterhvert som de tjener penger av bedriften sin, før de selv eier den. Salongene blir plassert rundt om i Township’en, ofte i nærheten av der de selv bor. Kristian er med på å bygge salongene! Her er bilder fra  Anne og Cindy’s salong åpning, feiret med fest og kake! (Og nasjonalt TV-team)

 

  •  Life Development Program – Graduation

Et annet av Hope Africa Collective sine programmer er Life Development Program. Det er et 9 ukers kurs hvor studentene lærer life-skills, hvordan takle fortiden, men også praktiske fag som engelsk, matte, helse og ernæring, og økonomi. Målet er at de skal bli best mulig rustet for arbeidsmarkedet eller videre skolegang.  Jeg underviser i blant annet engelsk og et fag kalt “future planning” hvor vi lærer å skrive CV, øver til jobb-intervju, øver på å søke på jobber, setter mål for fremtiden o.s.v. De 9 ukene avsluttes med en høytidelig “graduation”. For mange av studentene er denne “utdanningen” det eneste de noen gang har fullført, og jeg blir gang på gang ydmyket og overrasket over hvor mye kurset har betydd for dem! Det er en ren glede å jobbe med! Her ser dere to bilder av Chuma. Hun forteller i talen sin at programmet har forandret livet hennes, at hun nå har selvtillit, håp og motivasjon til å nå målene sine!

 

  • Trade Skills Program

Et annet prosjekt som Kristian holder på med er “Handyman-prosjektet” som skal starte opp om noen måneder. Programmet går inn under “Economic Development” og skal undervise menn i håndverk-skills.  Foreløpig holder området på å klarlegges og vi er spente på oppstarten!

 

  • Bryllup!

To av våre kolleger giftet seg (med hverandre) og vi var så heldige å bevitne det hele, både tradisjonelle forberedelser men også selve bryllupet. Begge er Xhosa, men ønsket et “vestlig” bryllup. Gratulerer med dagen, Thulani og Ziyanda!

Godt nytt år!

Da var sommerferien over gitt! SOM vi har kost oss! Like før jul ankom Marens familie med et opphav av norske produkter til våre ganer; brunost, melkesjokolade, hjemmelaga syltetøy og kromkaker. Så da ble det jul i fjor også, gitt. Pinnekjøttet og riskremen stod på bordet den tjuefjerde og selv om de fleste pakkene gikk til de undertegnede, var alle enige om at det var en riktig så gledelig jul. Julegudstjenesten ble avholdt i Hillsong-kirken, varmt og folksomt. Bortsett fra juleaktiviteter var vi med på hai-dykking, tur i fjell, markeder, surfing, feira mamsens bursdag, og mye annet morro! Ryktene sier at familien Holthe var særs fornøyd med oppholdet.

Dagen familien reiste fikk vi nytt besøk av vårt vennepar, Marthe og Kim! Vi dro på safari, gikk på elefant-tur og hadde det noen årntli gode dager sammen! Dere skal vite at vi ikke kimser av at folk ordner seg ferie og div for å komme å besøke oss her nede. Det betyr mye for oss!

Så var det påann igjen på arbeid, nå er snart første uke unnagjort. Vi var begge klare for å starte opp igjen, særlig Kristian klødde i fingrene etter å få fiksa/bygga/laga noe.  Byggingen av barnehager er dessverre satt på vent, ettersom vi sliter med å få kjøpt tomt. Jeg (Maren) har dermed fått nye arbeidsoppgaver og skal undervise i engelsk i “Life Development” kurset, som er et av programmene Hope Africa tilbyr. Alle studentene som tar kurset kan i noen grad engelsk, men man ser behovet for mer praksis ettersom all profesjonell virksomhet foregår på engelsk og mange snakker en noe utydelig “afrika-engelsk”. En stor del av poenget med kurset er å blir bedre rustet til å få jobb og så engelskundervisning er en stor del av kurset. Heldigvis er pensumet laget på forhånd, og jeg er klar og spent på å begynne! Kristian er i full gang med å bygge ferdig trykkeriet som skal stå i bakgården her. To containere er satt sammen til et stort rom, strøm er lagt inn og maskinene er snart klare til bruk. Gøy å se at planene blir til noe!

Ellers har vi flyttet til “siste” leilighet på Lakeside, og her skal vi bo! Det har vært helt supert å bo rundt omkring og bli kjent med flere steder, men nå kjente vi på at det var godt å slå oss til ro. Sjefen bor i etasjen over, strømgjerdet surrer og går rundt huset, så her har vi det trygt og godt!

 

 

November, gitt

Dagen er sjeldent grå, men solnedgangen er rød i horisonten. Vi “house-sitter” huset til sjefen, mens han er på juleferie med familien i Australia. Dette er tredje stopp i løypa, og klart vakrest; trygt område, stort hus, basseng og plen og utsikt over havet så langt øye kan se. Stopp nummer to var en ett-romsleilighet, så det er veldig stas å få komme hit! Med på kjøpet har vi fått en hund, en katt, 4 kattunger og tre fisker. For meg (Maren) som ikke først og fremst er en dyre-elsker er dette en tilvenningssak, hvis det er en måte å si det på. Her skal vi bo i 5 uker, før det er videre til neste leilighet, hvor vi skal bo resten av oppholdet.

Sommerferien nærmer seg og vi er inne i de siste ukene med arbeid før ferien. Jula er det ikke mye å se til her, dvs de feirer jul, men ikke på langt nær så massivt som vi gjør hjemme. Mener ikke å fornærme hele Norges befolkning, men det er nesten på kanten til behagelig å se at folk tar julen med knusende ro.

Dagene går unna til mye jobbing, og nå som vi bor lengre unna arbeidsplassen er det få timer igjen på ettermiddagen. Men vi klager ei! Det er jo derfor vi er her:) De som kjenner Kristian vet at han er særs praktisk anlagt, noe som høyst attraktivt på arbeidsplassen, ettersom at de ikke har hatt en handy-man i stab’en før. Han får dermed plenty med oppgaver som han utfører med glans. En svært ettertraktet mann der altså! For min del gjør jeg for tiden en del administrative oppgaver, noe jeg trives godt med.

Fortsatt lærer vi mye om kulturen og fattigdomsproblematikken. Jeg tenker mye på at jeg aldri helt vil kunne forstå hvordan den svarte lokalbefolkningen har lidd, blitt undertrykt, og vil streve med konsekvensene i mange år, kanskje generasjoner. Styresmaktene i landet ignorerer problematikken på mange måter, blant annet ved at det ikke finnes offisielle tall på hvor mange som bor i Township’ene og dermed ikke kunne tilrettelegge boligområdet med tilstrekkelige midler. Det finnes “offisielle” tall på internett o.l, men det viser seg å være langt i fra sannheten. Innbyggertallet er mye høyere, sannsynligvis opp mot millioner. Barn som blir født etter 1994, da apartheid ble opphevet, kalles for “free born’s”. Selv om disse heldigvis ikke vil oppleve apartheid direkte, vil mange likevel måtte leve i etterdønningene, med fattigdom og manglende nødvendige ressurser. I tillegg  er det ennå hvite sør-afrikanere som synes at “alt var mye bedre før”, noe som ikke akkurat hjelper på.

Vi har uansett troa på at det Hope Africa gjør, er med på å skape en endring! For oss er det en dream come true å få være her, og vi er overveldet av takknemlighet over dere som er med på å støtte oss! Hver dag tenker vi på hvor rause dere er, og hvor utrolig heldige vi er som har dere i livene våre. Og ikke minst på hvor heldige vi er som får lov til å være her:)

Ta en titt på bilder fra de siste ukene!

 

Sommer kommer, hiking og nye inntrykk

Sommeren nærmer seg med stormskritt, idag hadde vi en god dag med 32 grader. For bleike nordmenn er det mer enn nok varme, men lokalbefolkningen påstår at sommeren blir mye varmere. Så det er bare å stålsette seg gitt!

De siste ukene har vi vært med på et av kursene i Hope Africa Collective som kalles Life Direction Program. Det varer i tre uker, for studentene går videre i programmet med dataopplæring, trosopplæring, helse og ernærings-opplæring og matte-trening. I Life Direction programmet går studentene gjennom tema som er viktig for å få livet sitt på rett kjøl, som blant annet fortiden deres. Stort sett alle har grusomme erfaringer og opplevelser i bagasjen, om det har skjedd med dem selv eller andre de er glade i. Vi har dermed hørt historier om drap, voldtekt, vold, utroskap, svik og fattigdom. Det gjør inntrykk at dette nødvendigvis ikke er særskilt for akkurat disse menneskene, det fleste i dette områdene har liknende historier, noe som betyr at hele samfunnet er preget av mennesker som er emosjonelt skadet. Heldigvis ser vi også lysglimt i mørket, hvor enkeltmennesker reiser seg og får en fremtid i sikte! Ellers i programmet lærer de å skrive CV, øver på jobbintervju, lærer om rus, HIV/AIDS, og snakker om fremtidsutsikter. For oss er ikke dette nytt stoff, men det gir oss en enorm innsikt i hvor disse menneskene kommer fra, hvilke forutsetninger de har og ikke minst, vi blir kjent med disse fantastisk flotte folkene! Om to dager er programmet ferdig, da skal vi begynne på andre oppgaver. Kristian skal raskt igang med å starte opp et nytt prosjekt, kalt Skill Trade Program, eller “Handyman-program” blant oss. Dette er en ny storsatsing av Hope Africa som vil kreve ressurser som de enda ikke har og mye godt arbeid i månedene som kommer. Det skal bygges klasserom, lager og uteområde hvor elevene skal få prøve seg i praksis. Det skal også føres opp et nytt bygg som skal bli et trykkeri som er et initiativ av vår gode venn Andreas Benestad. Alt dette skal skje de neste månedene, så vi har kommet ned på et spennende tidspunkt. I Skill Trade programmet skal menn i sin beste alder lære grunnleggende ferdigheter om bygging, stål-arbeid, elektro, vann og avløp o.l. Etter 3 uker på skolebenken gleder Kristian seg til å få på seg arbeidsbuksa igjen!

I løpet av helgene får vi alltid med oss en fjelltur, eller hiking som de kaller det her. Vi har et uendelig utvalg av løyper å velge mellom, den ene vakrere enn den andre! I det siste har vi fått unnagjort flere av det “kjente” toppturene: Devil’s Peak, og Lion’s Head, sistenevnte i solnedgang. Utrolig vakkert!

Etter mye styr og om-og-men har vi endelig fått svidd av noen sparepenger og kjøpt oss bil! Ektemannen i denne familien er særlig fornøyd med at det er unnagjort 🙂
Vi har blitt introdusert for et uttrykk her nede som er “TIA”. Det står for “This is Africa” som kan flittig brukes når man gang på gang opplever at tidsfrister, effektivitet og pålitelighet ikke er det samme som vi er vant med hjemme. Men, men!

Ellers har vi det fortsatt utrolig bra her nede! Vi har så takknemlige for at vi kan gjøre dette! Igjen tusen takk til alle som er med å støtter oss. Uten dere hadde dette aldri vert mulig.

 

Første møte med township’s, bratte bakker og mere til..

Da har vi jammen meg vært her i 3 uker, men det føles verken for kort eller for lenge, det føles helt passelig. Denne uken har vi blitt introdusert for alle de forskjellige “linjene” Hope Africa tilbyr. Siden vi ikke har det hundre prosent under huden ennå skal jeg komme tilbake til det her på bloggen. Men flere av de som fasiliteter linjene er “lokale”, som selv har fulgt Hope Africa sitt opplegg og nå har fått seg en jobb, en mening med livet og fremtidsutsikter. Noen av dem vi har blitt kjent med har ekstreme forhistorier: rusavhengige som tenåringer (det vanligste rusmiddelet i townshipene er met-amfetamin som de lager selv), gravide som 15-åringer, gjengmedlemmer og ekstrem fattigdom. Det å sitte å snakke med dem, høre hvordan de har fått endret livet sitt gjennom Hope Africa er en spesiell opplevelse! Det setter våre liv i et enormt perspektiv og det blir nesten litt flaut å tenke på at vi er født med sølvskje i fua…

Både meg og Kristian hadde våre første ordentlige møte med townshipen denne uken. Vi bruker ordet township, for det er det de kaller det her, men på norsk vil nok si “slummen”. Det er mange townships i Cape Town, men den vi jobber i heter Mitchells Plain og er regnet som den nest største i Cape Town. Hvor mange som bor der er usikkert, da det er vanskelig å finne et offisielt tall, men en kan anslå at det bor omtrentlig 300 000. Her er det ikke inkludert mørketall som det mest sannsynlig er en del av. For min del (Maren) meldte jeg meg frivillig til å ta med hun som driver frisør-linjen i Hope Africa på kjøretur for å handle inn varer til frisørsalongskolen. Har dere noen gang sett film fra slumområder eller liknende, og hvordan de kjører bil i disse områdene; jeg kan bekrefte at det er akkurat sånn. For Kristian sin del ble han og en lokal kollega satt til å fikse strøm og diverse i en av frisørsalongene som er opprettet via Hope Africa. Hadde vi ikke hatt med hver vår “lokale” kollega som kjenner språket (xhosa) og kulturen, hadde vi aldri gjort det alene. Hvite mennesker blir først og fremst sett på som rike, og dermed et enkelt “bytte”. Foreløpig har vi ikke mange bilder fra townshipen, da vi blir frarådet å ta med med noe av høyere verdi, da det faktisk er veldig sannsynlig at det blir stjålet. Men vi skal prøve å få flere bilder etterhvert… Kriminaliteten ute i townshipen er helt ekstrem, men lokalene til Hope Africa er godt bevoktet og inngjerdet og blir ansett som et trygt sted å være.

Som nevnt i overskriften har “bratte bakker” flere betydninger i denne posten. Det viser til mennesker på vei ut av, og i,  ekstreme forhold, men også helt konkret til at vi har gått topp-turer med fantastiske utsikter! Ellers har vi som sushi-elskere fått den glede av å oppleve god sushi her nede med våre nye venner, vært på vingårder i Stellenbosch, grilltur med Benestads (våre norske venner) og spist mye god mat! Cape Town er definitivt stedet å være for matelskere!

Til slutt kan vi nevne at vi idag på topptur, syntes vi hørte en norsk røst, hvorpå vi spurte om han var norsk. Han responderte med å si “Kristian?? Hagesæter??”, hvor det viste seg at han var fra samme sted som Kristian. Verden er jammen liten..

Africa-time, hai og mere til

To uker er gått i vakre Cape Town og ennå er vi ferskinger i byen! Selv om vi er blitt noe kjent med hvor noe ligger, har vi så enormt mye igjen å lære. Selv er jeg (Maren) utålmodig etter å bli lokalkjent her, men det får vel vente på seg. Jeg hører folk som har bodd her i flere år si at det fortsatt er MANGE ting de ikke har fått utforsket ennå. Apropos folk som bor her; vi har blitt kjent med fantastiske mennesker! Foreløpig andre som også jobber i Hope Africa, forhåpentligvis også “lokale” etterhvert. Men vi skal slippe å være ensomme her nede! Selv om vi har sittet inne flere kvelder har det ofte vært etter lange dager med mange opplevelser som må fordøyes. Og jammen meg går tiden unna! Det har vært så travelt at nå først etter to uker fikk vi nettopp unnagjort første husvask, noe som var etterlengtet…

Denne uken har vi fått vår første ordentlige opplevelse med konseptet “Africa-time”, noe som faktisk er en realitet. Fra vi kom til banken for å få opprettet bankkonto, til vi gikk tok det intet mindre enn 2,5 timer. Så her er det bare å legge vekk nordisk hyper-effektivitet og heller ta det kuli. Undertegnede kan ha noen utfordringer knyttet til det, men man blir vel vant til det etterhvert. På  onsdag var vi  med på første stabsmøte med Hope Africa. Da fikk vi se lokalene og treffe de andre i staben. Det gav oss stor motivasjon til å komme igang med arbeidet! Førsteinntrykket var aldeles strålende! Vi ble tatt kjempegodt imot av en morsom og livlig gjeng. Ellers har vi hatt en masse utflukter, funnet ut hvilke dagligvarebutikker vi foretrekker og den slags. Vi har også endelig hatt vårt første etterlengtede taco-måltid, da vi omsider fant tacokrydder i butikken 🙂

Ukens høydepunkt har uansett vært shark-diving, det vil si at vi ble puttet i et bur i sjøen, mens haiene kretset rundt etter maten de kastet ut i fra båten. Til tross for at jeg ble enormt båtsyk for første gang i mitt liv, var det en fantastisk opplevelse! Anbefales ikke dersom man er klaustrofobisk, har vannskrekk eller vil ha en garanti for å overleve, men bortsett fra det anbefales det på det sterkeste.

Neste uke skal vi starte på intro-uke i Hope Africa, der vi skal bli bedre kjent med området vi skal arbeide i og folkene som jobber der. Selv om vi bare har vært her i to uker har det allerede slått meg flere hvor absurd forskjell det er på fattig og rik her nede. I de fleste land er det ingen ukjent sak at det finnes fattige og rike, men det som er annerledes her er at de enorme forskjellene ligger kliss inntil hverandre. På andre siden av gjerdet til den digre golf-banen hvor de hvite afrikanere har sin søndagsaktivitet, sitter det flere lut fattige som knapt har tak over hodet. Og bare minutter fra det relativt flotte strøket vi bor i, bor det millioner av mennesker under kummerlige kår. Jeg lurer på om vi noen gang blir vant til dette…

Her kommer det bilder fra ukas opplevelser! (Du kan trykke på bildene for å se de en-og-en)

 

Hei Sør Afrika!

Mandag kveld ankom vi Cape Town etter en lang reisedag. Spente og glade for å endelig være fremme ble vi henta på flyplassen av vår venn Andreas Benestad, som sammen med sin familie også skal arbeide i Hope Africa. Vi har fått losji i et hus i bydelen Muizenberg, som forøvrig er en ypperlig plass hvis man driver med surfing, noe vi dessverre ikke gjør (ennå). Her skal vi bo frem til november, da skal vi flytte noen minutter unna, til et sted som heter Lakeside. Men foreløpig er vi svært fornøyd med bo-situasjonen vår!

Denne uka har vi fått gjort unna noen praktiske gjøremål som å få nytt sim-kort, leid bil og lært en hel del om skikk og bruk i Sør Afrika. For eksempel er sikkerhetsaspektet helt annerledes her enn hjemme og vi trener oss på nye rutiner. Lukking og låsing, ikke gå ut om kvelden osv. Men ennå er vi ferskinger og har mye å lære! Vi er omsider blitt vant med å kjøre på feil side av gaten, ingen uhell skjedd ennå! Apropos bilkjøring så er byen stor og det tar jammen med tid å bli kjent! Med med litt prøving og feiling og Google Maps, kommer vi oss frem.

Denne uken har vi også fått opplevd Cape Towns utrolige natur! Familien Benestad har tatt oss med på flere ekskursjoner: Cape Point, Table Mountain, Chapmans Beak og mere til. For et fantastisk vakkert land! Vi kimser ikke av naturen i Norge, men jammen meg har Vår Herre ordna det greit her også.

De første to ukene her er satt av til å “settle in”, så skal vi begynne å arbeide i Hope Africa. Vi gleder oss til det, men det er godt å ha rikelig med tid på å bare bli kjent. Kveldsstundene er litt annerledes, siden vi ikke har blitt kjent med så mange og det er heller ikke noe særlig å gå utendørs etter mørkets frembrudd. Men foreløpig er vi så slitne etter alle inntrykk at vi setter pris på rolige kvelder. Dessuten har vi jo internett..

Vi er ikke helt blitt vant med tanken på at vi skal være her lenge! Men når vi tenker på det, er det med fryd og gammen, og ikke minst takknemlighet over å få lov til å gjøre dette! Så kort oppsummert: vi har det sabla bra 🙂 Vi vil også igjen takke alle som er med å støtter og sponser oss! Tusen takk! Vi er dypt overveldet og takknemlige for at dere er med på å gjøre dette mulig for oss!